Vanessa Rudjord Stylebook

Forsiden Meny
Diverse

Del artikkelen:

I dag er Verdens poesidag. Her er tre dikt som har betydd mye for meg, på hver sin måte.

1. DU SKAL VÆRE TRO

Det første er diktet er det Pia som introduserte meg for. Da vi flyttet sammen på St. Hanshaugen fortalte hun om yndlingsdiktet sitt, skrevet av André Bjerke. Jeg likte det så godt at hun skrev det opp på et ark, som vi hadde hengende på kjøleskapet.

DU SKAL VÆRE TRO

Av André Bjerke

Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt….

når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder? Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjerteslag?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!

2. AIR AND LIGHT AND TIME AND SPACE

Det var Jonas som introduserte meg til dette diktet. Han er blodfan av Bukowski, og er spesielt glad i diktene hans. Da vi ble sammen prøvde han å prakke den ene diktsamlingen etter den andre på meg, men jeg skal innrømme at jeg falt av ganske raskt. Men det var et dikt jeg likte spesielt godt.

AIR AND LIGHT AND TIME AND SPACE

av Charles Bukowski

«–you know, I’ve either had a family, a job,
something has always been in the
way
but now
I’ve sold my house, I’ve found this
place, a large studio, you should see the space and
the light.
for the first time in my life I’m going to have
a place and the time to
create.»

no baby, if you’re going to create
you’re going to create whether you work
16 hours a day in a coal mine
or
you’re going to create in a small room with 3 children
while you’re on
welfare,
you’re going to create with part of your mind and your body blown
away,
you’re going to create blind
crippled
demented,
you’re going to create with a cat crawling up your
back while
the whole city trembles in earthquake, bombardment,
flood and fire.

baby, air and light and time and space
have nothing to do with it
and don’t create anything
except maybe a longer life to find
new excuses
for.

unnamed

3. BORTE!

Han er kanskje ikke først og fremst kjent for diktene sine, men det lille, vakre diktet «Borte!» av Henrik Ibsen har jeg vært glad i siden jeg leste det for første gang i barndommen. I tre korte vers fanger han en hel historie, og med de nedtonede sistelinjene får historien enda en ny og vakker dimensjon.

BORTE!

Av Henrik Ibsen

De sidste gæster
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tog nattevinden.

I tifold øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
mig nys berused.

Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gæst kun, —
og nu er hun borte.

Utdragene er hentet fra:

Henrik Ibsen, Digte, Gyldendal (1871)
Charles Bukowski, The Last Night of the Earth Poems, HarperCollins (1992)
André Bjerke, Samlede dikt, første del, Aschehoug (2014)

Åpningsfoto: Janne Rugland

Kommentarer

One thought on “Poets society

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *