Vanessa Rudjord Stylebook

Forsiden Meny
Processed with VSCO with b5 preset SøndagPersonlig

Del artikkelen:

Da vi kjørte opp til Riksen var det knallblå himmel og sol. Vi stoppet på veien og kjøpte boller og kaffe. Jeg husker at barristaen spurte om jeg skulle ha lett- eller helmelk i Cappuchinoen. «Samma det», tenkte jeg. «Jeg er på vei til å føde.»

Åtte år tidligere, da jeg fikk Luca på Bærum sykehus, hadde jeg ikke gruet meg, når jeg var på vei til sykehuset. Men så hadde jeg fått en gammel og streng jordmor, og hadde vært gjennom en vanskelig og vond fødsel – og nå, åtte år senere, visste jeg hvor jævlig det kunne bli, og gruet meg veldig.

Samtidig hadde jeg troen på Riksen. Jeg hadde vært der flere ganger på undersøkelser, og alle jeg hadde møtt var søte og varme.

Først fikk vi en dansk jordmor. Jeg likte henne umiddelbart, på tross av at jeg ikke forstod alt hun sa – men før vi rakk å summe oss var det vaktiskifte, og en ny jordmor ankom. Også hun var søt og snill, men så fulgte tolv timer med fullstendig kaos på fødeavdelingen, og stadig nye ansikter kom inn på rommet for å følge meg opp – og jeg fikk mer og mer angst og tenkte at dette blir et lite helvete.

Fra vinduet kunne vi høre skrikene fra fødestuen som lå rett under rommet vårt. Det hjalp ikke på situasjonen.

Så banket det på døra og det var en jordmor-assistent som lurte på om det virkelig var meg, altså bloggeren. Hun hadde visst hvem jeg var siden jeg jobbet i Elle, sa hun, var bare søt og interessert – men jeg lå der med rier, kvalme og angst, i voksenbleie og sykehuskjortel, og var ikke klar for å hverken ta en selfie eller skravle om moteblader.

På toppen av det hele hadde jeg fått en ny jordmor. Hun hadde kort hår, var streng og litt eldre, og var så hardhent da hun undersøkte meg at jeg ble liggende og gråte lenge etter at hun var ferdig.

Jonas ville fikse en ny jordmor, men jeg nektet. Jeg var redd for at de ikke hadde kapasitet, og ville ikke risikere at vi uansett endte opp med den hardhente jordmoren, ETTER at vi hadde prøvd å få henne byttet ut.

Men etter hvert innså jeg at jeg ikke kom til å føde på den vakta. Så jeg holdt ut. Og klokken 22.00 lå vi der spente og ventet. Og så gikk døren opp, og min nye jordmor kom inn og tok meg i hånda. «Hei», sa hun.

«Gry, heter jeg. Vi har vært på fødsel sammen før,» sa hun. Hun var liten og mørk og virket som hun kunne vært venninna mi. Det var jordmoren til Pia, som jeg nøyaktig 8 måneder og to uker før hadde vært med på fødselen til. Gry var både autoritær og tilbakelent, trygg og varm. Gry var alt jeg drømte om, og litt til.

Da natta kom, roet alt seg på Rikshospitalet. Alle fødsler var overstått og da Gry hentet oss ved midnatt og sa vi skulle gå inn på fødestua, var det helt stille i korridorene og vi passerte pauserommet hvor alle jordmødrene satt og så på de norske håndballjentene spille semifinalen i OL i Rio. Gry viste oss inn på «Dronningsuiten», som hun kalte den. Jeg vet ikke om det virkelig var her prinser og prinsesser ble født, eller om hun så at jeg var typen som ble glad for en oppgradering, men det var et stort fint rom med utsikt ut til en klar svart himmel og vi kunne se fullmånen mens vi hørte på radio.

Jeg ble veldig opptatt av den radioen.

Jeg har alltid likt radio, elsker at man aldri vet hvilken sang som kommer. Gry må ha trodd jeg var dårlig stilt, som ustoppelig skrøyt av den radioen.

I seks timer lå jeg der og hadde vondt, gjennom natta, mens egentlig ikke så mye skjedde. Først da det såvidt hadde begynt å lysne igjen ute, skjedde det noe – og når det først skjedde noe, så skjedde alt. På en gang.

06.22 kom du ut, og du lagde ikke en lyd. Jeg skreik til Gry at de måtte redde deg, men Gry bare jobbet systematisk og kontrollert og sa med rolig stemme at «det er ingenting å måtte redde. Han har det helt fint og er helt frisk». Og så skreik du, og så la de deg på brystet mitt, og på radioen spilte de Aerosmiths «I don’t want to miss a thing», den vakreste låta jeg vet om, og siden da har livet mitt forandret seg, og jeg vet det aldri blir det samme igjen.

For nå er du her med oss.

Kjære gutten vår, jeg skal ikke lyve: De tre første månedene jeg var gravid med deg, var jeg tung og mørk til sinns – og alt jeg orket å gjøre var å sove og skrike på faren din. For ingenting. Alt han gjorde, om det så bare var å puste, irriterte meg. Dermed var det tre måneder hvor svartsinnet lettet og jeg ble litt lettere å ha med å gjøre, men jeg klagde fælt på hvor kjedelig det var å være gravid. Jeg lagde til og med en egen spalte på bloggen om hvor mye jeg hata det. Den føler jeg meg som en idiot over nå, og har dårlig samvittighet for at jeg klagde sånn. For sannheten er at nå som jeg har møtt deg, ville jeg tatt ni måneders graviditet på strak arm, når som helst, for bare å kunne få et sekund med deg.

Kjære lesere. Jeg skal blogge gjennom permisjonen, men jeg lover ingenting angående hyppighet. Det er også mulig at en del av innleggene blir litt mer personlige fremover, med litt mer mamma-fokus. Jeg vet ikke. Mulig jeg er ute av ammetåka raskere enn jeg tror.

Men foreløpig tar jeg meg friheten til å være litt lost.

Lost in this moment forever

(Forever and ever osv)

Kommentarer

  • Cathrine Damm Westvold

    fin historie – og gratulerer med et nytt mirakel i verden!

  • Sigrid

    Så vakkert! Måtte både le og gråte litt, frå et mamma-hjerte til et anna.

  • Susanne

    Takk for at du deler, og gratulerer så masse med gutten💙 Er høygravid med lillebror, og dette innlegget gav masse motivasjon til å nyte de siste ukene. Takk😘

  • k e

    Gratulerer med babygutten :D
    Jeg lurer på hvilket rom som var «dronningsuiten»? Har født tre barn i samme rom, nederst til venstre på fødesua. Kos deg med babyen, og resten av familien!

    • Tusen takk💕 Ja det var den helt nederst til venstre😘

  • Alina

    Åhh, begynte å gråte her <3 Kos dere sammen!

  • Margrete

    Gratulerer så mye! <3 Jeg likte innlegget veldig godt :) Kos dere sammen!

  • Kristin Hidle Vinje

    Gratulerer Vanessa! Herlig lesing😍😂💙

  • Solfrid

    Så fint skrevet, snek seg på noen tårer her og. Hjertelig tillykke 🌸🌸

  • Gry Rosenlund

    Kjære Vanessa, så hyggelig og rørende å lese!!:) Takk for at jeg fikk ta del i fødselen din, og at vi fikk tilbringe nok en natt på fødestue sammen!:) Nyt prinsen og mammatilværelsen, klem fra jordmoren din:)

  • Nina Iren Hansen

    Vakkert innlegg-gratulerer med prinsen og nyt tiden fremover.

  • Elin

    Nydelig innlegg! Gleder meg til flere innlegg om mammatilværelsen. Fikk mitt andre barn selv for 6 uker siden. Kos dere og nyt tiden fremover!

  • Anette Natland

    Nydelig å lese, gratulerer Vanessa! Sitter her selv og ammer og gråter, lettrørt om dagen.. Deilig med lykkelig slutt💙

  • Susanne Valsvik

    Nå ble jeg rørt! En gledens dag og en nydelig skildring💙 GRATULERER med en liten prins💙 Ønsker dere alt godt💙